En annerledes fergetur.

En annerledes ferge, men rampen halvveis oppe.

Styrehuset

Vi hadde vert på utstilling i Naustdal, og kjørte rimelig tidlig fra utstillingen. Det hadde gått ras et sted på fjellet, og all trafikken hadde blitt dirigert ytre vei. På hjemveien kom vi til et skilt som annonserte at det gikk ferge mellom Duesund og Masfjordnes, og der tok vi av. I bakgrunnen surret en vise som handlet om denne fergestrekningen, da vi stod i fergekø i solsteiken.

Langt bortefra så jeg fergen komme. Fjorden var ikke så bred, og fergen kom stadig nærmere, og det var da jeg så det: Det så ut som om det gikk en kabel på siden av fergen. Raskt skiftet jeg til teleobjektivet, og så nærmere etter. I okularet kunne jeg klart se kabelen som fergen dro seg etter, på sin vei over fjorden.

Kabelen, slik den så ut ovenfra

Jeg haltet ned til fergeleiet, og lot kameraet løpe. I det sterke solskinnet kom den nærmere, fergen, og den begynte å gjøre seg klar til å legge til. Det var morsomt å se den legge dekket ned på den skråe fergekaien. omtrent som en militær landgangsbåt. Så kjørte bilene på land, og etter en stund var det vi som skulle om bord.

Kabelen forsvinner i kjølvannet.

Vi trodde i alle fall at vi skulle det, men ble stående igjen. Ferger er seg selv lik, og når den er full, er den full. så stod vi der som første bil i neste fergekø, imens fergen summet seg over fjorden. Vi kunne se kabelen vandre i hjulet på siden, og jeg fulgte det lille blå fartøyet i okularet på Nikonen.

Etter noen minutter var den over på Masfjordnes, og snart var den på vei tilbake til Duesund. Da lemmene igjen var lagt på plass, var det vår tur å kjøre om bord, og snart var den lille fergen pakket med biler.

Bildekket

Jeg gikk ut av bilen, og begynte å bevege meg rundt på fartøyet. Pressekortet mitt lå hjemme, men jeg holdt Nikonen min foran meg, som om den var et bevis for at jeg hadde rettigheter som ikke alle andre hadde. De ville ikke ha meg i styrehuset, men jeg fikk snakke med en av mannskapet. "Den er hydraulisk drevet" sa han, før han gikk videre. Ingen andre hadde anledning til å snakke med meg, de samlet seg i styrehuset, og jeg fikk bare lov til å gå opp til dekket nedenfor.

Som vestlending er jeg vant til ferger, men jeg må si denne fergen var annerledes en noen annen ferge jeg tidligere har reist med. Det var en stille tur. Ingen motorer som ruste, ingen illeluktende dieseleksos bare stillheten. Og ikke bare det, den brakte oss på trygt over fjorden, hjem fra en utstilling som vi ikke var helt fornøyd med.